På og rundt Kolsåstoppen har det ligget flere små hytter og koier som har vært viktige både for friluftsliv, klatring og skogbruk, men de fleste er enkle bygninger snarere enn store turisthytter. Aller mest kjent i lokalhistorien er «Hytte Ane Næss», en liten hytte knyttet til klatremiljøet og bruk som base for turer i Kolsåsmassivet.
Tidlige hytter og koier
I lia under Kolsåstoppen fantes det tradisjonelt mindre skogs- og arbeiderkoier brukt i forbindelse med kalkbrenning, tømmerdrift og seterbruk, ofte bare enkle tømrede hus med ovn og brisker.
Flere av disse småhusene lå langs stier opp mot stupene og ble naturlige ly- og rastesteder for folk på vei til toppen.
Klatrehytter og Ane Næss
Kolsås ble Norges første store sportsklatrefelt, og klatrere tok tidlig i bruk små hytter i åssiden som en base for trening og overnatting, blant annet hytta knyttet til miljøet rundt Arne Næss og andre pionerer.
Hytte Ane Næss er særlig knyttet til perioden da Arne Næss utviklet moderne klatremetoder på Kolsås, og hytta ble et samlingspunkt for klatrere som gikk ruter som «Klubbruta» og andre klassiske linjer i stupene.
Speiderhytter og organisert friluftsliv
Speidergrupper og andre ungdomsorganisasjoner i Bærum har brukt Kolsås-området aktivt, og det har stått enkle speiderhytter og gapahuker i nærheten av toppområdet og langs adkomststiene, bygget for leirer, helgeturer og vinterovernatting.
Slike hytter har gjerne vært små, ubetjente bygg med brisker og vedovn, og brukes mer som leirplasser enn som åpne turisthytter for allmennheten.
Status i dag
Etter at store deler av Kolsås er vernet som naturreservat og landskapsvernområde, er nye faste bygg sterkt regulert, og flere eldre koier er enten revet, restaurert i liten skala eller bare brukt sporadisk.
I dag er hovedtilbudet for turgåere dagsturer til nord- og sørtoppen, mens hyttene primært har funksjon for organiserte miljøer (klatrere, speidere, foreninger) eller som kulturminner snarere enn som åpne overnattingssteder.
